kjempepetreller

Kroppslengden hos begge arter er rundt 80-90 cm, og vingespennet opp mot 2,2 m. Nebbet er opptil 10–12 cm langt, og i likhet med andre stomfugler har kjempepetrellene rørformede nesebor langs nebbryggen. Rørene brukes til å kvitte seg med overskuddssalt som fuglene får i seg fra havet, men de store neseborene er også knyttet til en velutviklet luktesans som fuglene bruker i næringssøk. Luktesansen er bevist å ha betydning også for fuglenes orienteringsevne, for eksempel for å finne tilbake til hekkeplassene, og kanskje også i sosiale sammenhenger, som ved fuglenes partnervalg.

Begge artene hekker i Sørhavsbeltet rundt Antarktis, hvor de opptrer i to fargevarianter, en nesten rent hvit og en annen delvis mørk brungrå til nesten svart.

Begge arter legger ett egg som ruges i ca. to måneder. Det tar seks eller syv år før ungfuglen er fullvoksen og klar til å hekke.

Kjempepetrellene er nærmest altetende. De spiser gjerne åtsler, men også egg og unger av andre sjøfugler. De regnes som svært aggressive. De forsvarer maten sin intensivt mot andre kjempepetreller, og de kan ta livet av andre sjøfugler som pingviner, enten ved å hakke dem til døde eller ved å drukne dem.

Kjempepetrellene finner mat også på havet, og her spiser de for eksempel krill, blekksprut og fisk. De følger gjerne fiskebåter, hvalfangstskuter og andre skip.

Kjempepetrellene har vært godt kjent for sjøfolk og hvalfangere som har gitt dem mange forskjellige navn, slik som gråjabb, helly og stinker.

• stormfuglfamilien

• Olfaction in petrels: from homing to self-odor avoidance