liv utenfor Jorda

Studier av planeten Mars har funnet spor etter gamle elveleier og innsjøer, noe som tyder på at planeten en gang har hatt flytende vann, som er en viktig ingrediens for liv.

NASAs rovere, som Curiosity og Perseverance, gjennomfører undersøkelser for å studere planetens geologi og lete etter tegn på mikrobielt liv, enten i form av fossiler eller levende organismer. Funn fra roverne, sammen med data fra jordskjelvmålinger og varmeutveksling, gir viktig innsikt i Mars' geologiske historie, og øker forståelsen av planetens potensial for liv.

Observasjoner har vist at Mars har en ekstremt tynn atmosfære som i stor grad består av karbondioksid. Temperaturene på overflaten er nå for lave til at flytende vann kan eksistere der, men det kan ha vært flytende vann på overflaten av Mars tidligere.

Forskere har spekulert på om liv kan eksistere, eller kan ha eksistert tidligere, under planetens overflate, der forholdene kan være mer stabile og gjestmilde enn på overflaten.

Undersøkelser utført av Perseverance, som er utstyrt med det norskutviklede georadarinstrumentet RIMFAX, har avdekket lagdelte sedimenter i Jezero-krateret. Dette tyder på at området en gang var fylt med vann. RIMFAX har også avdekket horisontale lag i bunnen av et gammelt elvedelta, noe som kan tyde på at det har vært en innsjø der tidligere. Perseverance-roveren utfører også boring og prøvetaking, som kan gi viktige spor om tidligere liv på Mars.

Oppdagelsen av periodisk varierende metangass i Mars' atmosfære, en gass som kan ha både biologisk og geologisk opprinnelse, har ført til ytterligere spekulasjoner om muligheter for liv på planeten.

Det planlegges flere ferder til Mars, for eksempel NASAs kommende Mars Sample Return, som har som mål å hente prøvene som Perseverance har tatt fra Mars-overflaten og bringe dem tilbake til Jorda. Her vil prøvene bli nærmere undersøkt, blant annet for å lete etter mulige spor av liv.

Den europeiske romorganisasjonen ESA, Russland, Kina, India, De Forente Arabiske Emirater og private selskaper som SpaceX bidrar også til utforskningen av Mars med både orbitere, rovere og planer for potensielle fremtidige romferder.

Forskning på liv utenfor Jorda retter seg også mot måner som Europa, en av Jupiters måner, og Enceladus, en av Saturns måner. Begge disse månene har isdekte overflater som skjuler enorme hav under isen. Kombinasjonen av flytende vann og geotermisk aktivitet gir muligheter for liv.

På Enceladus er det funnet organiske molekyler, det vil si kjemiske forbindelser som inneholder karbon og hydrogen, og geotermiske utbrudd, som kan tyde på et dynamisk miljø med potensial for liv. Europa, med sin isete skorpe og skjulte hav, er også en lovende kandidat for mikrobielt liv.

Utforskning for å finne liv utenfor Jorda er hovedmålet for flere romferder, både fra nasjonale romorganisasjoner og private aktører. ESA og den japanske romorganisasjonen JAXA samarbeider om romsonden JUICE (Jupiter Icy Moons Explorer), som ble skutt opp i 2022 og vil nå Jupiter i 2029. Der skal den bruke tre år på å utforske Jupiter og de isbelagte månene Ganymedes, Callisto og Europa.

NASAs romsonde Europa Clipper, som ble skutt opp i 2024 og forventes å nå Jupiter i 2030, skal fokusere på månen Europa og undersøke den isdekte overflaten og havene under, for å se etter mulige biosignaturer i form av kjemiske forbindelser eller biologiske prosesser som kan indikere tilstedeværelse av liv.

Mulige framtidige prosjekter retter seg mot ismåner somSaturn-månene Enceladus og Titan. NASAs planlagte Dragonfly-ferd skal bruke en drone for å undersøke overflaten på Titan. Land som Kina og India, og private selskaper som SpaceX, vurderer også egne bidrag til denne utforskningen.

Ideen om liv utenfor jorda er i de senere årene blitt styrket ved at man i interstellare støvskyer har kunnet påvise over 100 kompliserte interstellare molekyler, blant maursyre og alkohol. Molekylene inkluderer både organiske forbindelser og komplekse molekyler som kan være byggesteiner for liv.

Det finnes milliarder av stjerner bare i vår galakse Melkeveien, og det finnes milliarder av andre galakser.

Tidligere trodde man at dannelse av planetsystemer rundt stjerner var sjeldent, men med bedre teknologi og observasjoner har forskere oppdaget mange eksoplaneter og mener derfor nå at dannelsen av planetsystemer er en vanlig prosess i universet.

En måte å undersøke disse planetene for liv på, er å studere deres atmosfærer etter spor av biologiske prosesser.

James Webb-romteleskopet har betydelig forbedret vår evne til å studere eksoplaneters atmosfærer. Dette gir muligheten til å oppdage biosignaturer, som metan eller oksygen, som kan være indikatorer på biologiske prosesser. Etter hvert som teleskopteknologien utvikler seg er håpet at det vil være mulig å ta gode nok bilder av slike planeter at man kan se om de er dekket av skog og hav slik som Jorda.

En annen måte å lete etter liv på er å lytte etter radiosignaler fra mulige teknologisk avanserte sivilisasjoner. Leting etter liv utenfor solsystemet har pågått med radioteleskoper i det såkalte SETI-prosjektet (Search for Extra-Terrestrial Intelligence) siden 1960-årene.

Den internasjonale astronomiske union har opprettet en egen kommisjon, Astrobiology, som har som oppgave å søke etter planeter rundt andre stjerner, søke etter radiobølger av utenomjordisk opprinnelse, studere interstellare organiske molekyler og deres dannelsesprosesser, og ikke minst å koordinere arbeidet på disse feltene på internasjonalt nivå.

Det er gjort noen intitiativ for å sende ut enkel informasjon som beskriver menneskenes liv og vitenskap ut i verdensrommet, slik at det kan tolkes av en eventuell avansert sivilisasjon.

NASA sendte en radiomelding ut i verdensrommet i 1974 fra en antenne ved Arecibo-observatoriet i Puerto Rico, kjent som Arecibo-meldingen. Den inneholdt blant annet informasjon om DNA, om Jordas posisjon i solsystemet og om matematiske konsepter.

Begge Voyager-sondene, som ble skutt opp i 1977, har med seg en gullbelagt kobberplate med lyder og bilder fra Jorda, designet som en beskjed til eventuelt intelligent liv utenfor Jorda. Hovedformålet med sondene var å utforske de ytre planetene i solsystemet, men de har siden reist videre utenfor vårt solsystem og befinner seg nå i det interstellare rommet.

Lignende informasjon har også blitt sendt med andre romsonder, og radiomeldinger har også blitt sendt ut, men de har ikke fått samme oppmerksomhet eller betydning som Arecibo-beskjeden og Voyager-sondene.

Flere dedikerte romteleskoper er planlagt for å utforske muligheten for liv på eksoplaneter.

ESAs romfartøy PLATO skal fokusere på å finne jordlignende planeter i beboelige soner rundt andre stjerner. NASAs Nancy Grace Roman Space Telescope skal undersøke atmosfærene til eksoplaneter etter mulige biosignaturer. I tillegg fortsetter James Webb-romteleskopet å levere data om eksoplaneter og gi ny innsikt i deres potensial for liv.

Flere tidlige kulturer hadde ideer om liv på andre himmellegemer i en religiøs eller mytologisk sammenheng. For eksempel var stjernene ofte sett på som bolig for guddommelige vesener.

I antikken spekulerte den greske naturfilosofen Epikur i at det kunne eksistere utallige verdener, og at noen av disse kunne ligne på Jorda.

På 1500-tallet var filosofen Giordano Bruno, en tilhenger av Nikolaus Copernicus, blant de første som foreslo at stjernene kunne være soler med egne planeter. Bruno introduserte også tanken om liv på andre planeter som lignet livet på Jorda. Hans ideer var radikale og utfordret kirkens læresetninger på en fundamental måte.

På 1800-tallet trodde mange astronomer at flere av de andre planetene i vårt solsystem var bebodde. Forbedringer i teleskoper og utviklingen av spektroskopi gjorde det mulig for astronomer å studere overflaten på Mars mer detaljert enn tidligere. Mørke og lyse deler av overflaten som astronomene tolket som hav og kontinenter i likhet med på Jorda, gjorde at flere spekulerte i om det kunne være liv på Mars.

På slutten av 1800-tallet studerte blant andre astronomen Giovanni Sciaparelli Mars og observerte det som ble tolket som kanaler. Astronomen Percival Lowell forfektet sent på 1890-tallet at kanalene måtte være bevis på en sivilisasjon som hadde konstruert dem. Hans påstander fikk stor oppmerksomhet både blant forskere og publikum, siden påstandene også ble publisert i både bøker og magasiner rundt 1900. Kanalene viste seg senere å sannsynligvis være optiske bedrag forårsaket av geografiske formasjoner.

Astronomen Carl Sagan var en av de ledende astronomer og vitenskapsformidlere fra 1950 og utover. Han mente også at Mars var beboelig. Han var en av de første til å anerkjenne de store topografiske forskjellene på planetens overflate. Han skrev på 1970-tallet at tidligere observasjoner av både kanaler og mørke felter på Mars-overflaten kunne forklares av store støvstormer, som kunne ha endret landskapet og etterlatt seg spor eller furer på overflaten. Sagans arbeid hadde stor innvirkning på utviklingen av fagfeltet eksobiologi, og han var en stor forkjemper for SETI-prosjektet.

NASAs Mariner 4-ferd på 1960-tallet og Viking-sonder på 1970-tallet ga mer detaljerte bilder fra overflaten til Mars og vitenskapelige data om Mars sin atmosfære, temperatur, og geologi. Disse romferdene bidro til å avklare at det ikke var noen kunstige kanaler på overflaten. Etterhvert som man også lærte mer om planetens tynne atmosfære og ekstreme forhold, ble det klart at liv på overflaten av Mars var usannsynlig.