nyttefunksjon

Ordet nytte kommer fra "det som er nyttig for deg", og må forstås i vid forstand som det som gir behovstilfredsstillelse eller velferd, eller en opplevelse av at noe er nyttig for deg.

Nytte har ingen naturlig måleenhet og kan ikke observeres, og det nyttenivået som en nyttefunksjon tilordner, gir derfor ingen mening i seg selv.

Det vesentlige ved en nyttefunksjon er derfor ikke nyttenivået i seg selv (dens kardinal egenskaper), men at en nyttefunksjon kan brukes for å rangere alle kombinasjoner av goder (dens ordinal egenskaper).

For at en nyttefunksjon skal kunne representere en forbrukers preferanser, må følgende betingelser være oppfylt:

• Fullstendighet: Forbrukeren er i stand til å ta et valg mellom alle mulige kombinasjoner av goder.
• Transitivitet: Hvis en forbruker foretrekker kombinasjon 1 av goder fremfor kombinasjon 2, og kombinasjon 2 fremfor kombinasjon 3, foretrekker han også kombinasjon 1 fremfor kombinasjon 3.
• Kontinuitet: Dersom en forbruker foretrekker kombinasjon 1 fremfor kombinasjon 2 med mindre av alle goder, og kombinasjon 3 med mer av alle goder fremfor kombinasjon 1, vil det alltid finnes en blanding av kombinasjon 2 og 3 som forbrukeren finner akkurat like verdifull som kombinasjon 1.

Dersom disse tre betingelsene holder, vil det eksistere en nyttefunksjon som kan representere en forbrukers preferanser.

I tillegg til disse er det vanlig å anta ytterligere betingelser som gjør nyttefunksjonen lettere å jobbe med:

• Grådighet: Forbrukerens nytte er alltid stigende i alle goder. Det innebærer at forbrukeren foretrekker kombinasjoner av goder med mer av et gode, alt annet likt.
• Streng kvasikonkavitet: Hvis en forbruker er likegyldig i valget mellom to kombinasjoner, vil han alltid foretrekke en blanding av disse to kombinasjonene fremfor en av dem. Dette innebærer at konsumenten ønsker et variert forbruk.
• Glatthet: Nyttefunksjonen gjør ingen brå hopp og kan deriveres to ganger.

Det er vanlig innenfor samfunnsøkonomifaget å anta at individer er nyttemaksimerende. Med det menes at forbrukerens valg er motivert av å oppnå størst mulig nytte.

Dette betyr ikke nødvendigvis at nyttemaksimering fører til strengt egoistiske handlinger. En person kan for eksempel ha altruistiske preferanser, og nyttemaksimering vil da innebære å handle altruistisk.

• mikroøkonomi