Papaya er en tropisk plante som tilhører familien Caricaceae, som er beslektet med korsblomstfamilien. Det finnes 45 arter i tropisk Amerika. Den viktigste arten heter vanlig papaya. Frøene har en pepperaktig smak mens frukten er søt og mild.
papaya
Vanlig papaya, også kalt melontre, er den viktigste arten i slekten. Det er et palmelignende tre som blir opptil åtte meter høyt. Bladene er store og håndflikete, og sitter som en stor bladdusk i toppen med små hvite blomster.
Arten har både hann- og hunntrær. Fruktene er store, opptil seks kilo, og sitter i klynger på den øvre delen av stammen. De er pæreformede og melonlignende, med gulgrønt, tynt, glatt skall som ikke spises. Fruktkjøttet er gulrødt. De små sorte kjernene i midten fjernes. Papaya har en søt, fyldig smak som minner om en blanding av pærer og vanlig melon.
Papayatreet kommer opprinnelig fra Karibia, Sør- og Mellom-Amerika.
Papaya inneholder enzymet papain, noe vitamin A (17 mikrogram per 100 gram) og mer vitamin C enn appelsin (62 milligram per 100 gram). Den stammer fra Vestindia, men dyrkes nå overalt i tropene.
Kantpapaya eller babaco har avlange, femkantede frukter som går fra grønn til gul farge ved modning. Den har kremhvitt, saftig fruktkjøtt uten stener, og spiselig skall. Den dyrkes hovedsakelig på New Zealand og i Sør-Europa. Kantpapaya spises frisk, konservert eller presset til saft.
Fjellpapaya er en hardfør art med plommestore, faste frukter som spises kokt eller sukret.
Både frøene, frukten og bladene brukes.
Frøene kan tørkes, males og brukes som peppererstatning. Frøene har en skarp, pepperaktig smak.
Frukten er søt og mild. Umoden frukt brukes i Sørøst-Asia til smaksetting av karriretter og stuinger, og virker samtidig som mørningsmiddel for kjøtt. Moden frukt spises på samme måte som melon, i desserter og fruktsalat.
På øyene i Karibia ble te av bladene drukket for å beskytte mot malaria. Slavene brukte papaya som prevensjon og abortmiddel for at barn ikke skulle bli født inn i slaveriet. Spesielt umoden frukt, i store doser, var virksom. Papayafruktens evne til å mørne kjøtt har også vært kjent og utnyttet av lokalbefolkningen i Sør- og Mellom-Amerika fra langt tilbake i tid.
Kommentarer (2)
skrev Finn Ervik
Hei
oppdaget en liten glipp i papaya-artikkelen: familien Caricaceae er beslektet med korsblomstfamilien, men ikke med fiolfamilien (som det står).
svarte Marte Holten Jørgensen
Takk for at du er så oppmerksom, Finn! Det er nå rettet.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.