På 1500- og 1600-tallet forplantet den nye epoken seg opp langs Vest-Europa. Det var i denne fasen de store sjøfarende og koloniserende nasjonene ble dannet. I denne første tiden var Spania og Portugal uten sidestykke de to store supermaktene på havet, drevet fram av koloniseringen av Sør-Amerika, og statenes søken etter landherredømme, edelmetaller og ressurser. Armadaene til Spania seilte først med typiske karakker og karaveller, men disse tok etter hvert form av store gallioner med en mye tyngre bevæpning enn tidligere.
Samtidig med den søreuropeiske framveksten av seilskutetida hadde land som Frankrike, Nederland og England fanget opp de samme idéene om mulighetene som lå ute i, og over, det åpne havet. Noe senere spredte seilskutetida seg også til de resterende nasjonene som for eksempel de skandinaviske, tyske og russiske.
Spania hadde allerede på 1500-tallet innført en regel som forbød utenlandske skip fra å drive handel i deres oversjøiske territorier, men engelske skip hadde trosset forbudet. Plyndring av spanske skip var i tillegg en lønnsom virksomhet i stedet for kolonisering. Spanjolene svarte normalt med å straffe eller henrette mannskapet på de utenlandske skipene.
Denne begrensede konflikten la grunnlaget for de store sjøslagene mellom europeiske stater. England, anført av Sir John Hawkins (1532–1595), var blant de første som tegnet gallioner etter matematiske prinsipp, som skulle gå inn i sjøkrigen mot spanjolene. Dette markerte også en ny fase i seilskutetiden, der vitenskapen ble brukt mer aktivt under konstruksjonen. For de mange sjøfartsnasjonene, men spesielt England, var dette begynnelsen på de store marinestyrkene, og en utvikling av denne som en særegen gren av de militære styrkene. For Englands del, er det dette som markerer starten på seilskutetida, Age of Sail, men også kimen til Det britiske imperiet.
Preget av stridsfrontene på havet og de ulike konfliktene under trettiårskrigen, flyttet seilskutetidas tyngdepunkt seg til de vest- og nordeuropeiske skikkene, og de sydeuropeiske ble mindre dominerende. Blant annet vokste Nederland fram som en stor sjøfarts- og handelsnasjon i konkurranse med primært britene. Den svenske, russiske og franske seilskutetradisjonen var også under sterk utvikling, som følge av både ekspansjonstanker, men også utveksling av kunnskap og tradisjon mellom statene. Det er på denne tiden de klassiske skutene som bark, skonnert, brigantin og typiske fullriggere ble til.
Selv om seilskutetida blomstret fram over hele Europa på 1600- og 1700-tallet, var den også noe begrenset av lover som det spanske handelsforbudet, og spesielt Navigasjonsakten som ble innført av England i 1651. Dette la en demper på hvor fri den internasjonale handelen til sjøs var, men stanset ikke utviklingen. På 1700- og 1800-tallet bar derfor seilskutetida et sterkt britisk preg, men de andre sjøfartsnasjonene skapte samtidig sine egne handelsavtaler og formet sin egen seilskutekultur. I tillegg vokste også den nordamerikanske handelsflåten, marinen og seilskipene fram på 1700- og 1800-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.