Ungdomsrett var frem til 2024 en betegnelse på lovfestet rett til tre års videregående opplæring etter fullført grunnskole. Retten ble innført med Reform 94 og hadde som formål å sikre likeverdig tilgang til videregående opplæring for alle ungdommer.

Retten gjaldt ungdom som begynte i videregående opplæring før utgangen av det året de fylte 24 år. Opplæringen måtte gjennomføres over en sammenhengende periode på fem år i skole eller seks år i kombinasjon med læretid. Innenfor disse rammene kunne eleven også gjøre et omvalg og få ett ekstra opplæringsår.

Endringer i ny opplæringslov

Av ny opplæringslov fra 1. august 2024 er regelverket endret til en såkalt fullføringsrett som gir alle ungdommer rett til videregående opplæring frem til de har oppnådd enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Retten gjelder uavhengig av hvor mange år det tar, så lenge eleven har progresjon i opplæringen.

Det er også en utvidet rett til omvalg. Elever kan gjøre omvalg fritt til de har fylt 19 år. Etter dette har de rett til ett omvalg. Endringen medfører økt fleksibilitet og tilrettelegging for individuelle opplæringsløp.

Fra ungdomsrett til fullføringsrett

Ettersom retten til videregående opplæring nå gjelder frem til oppnådd sluttkompetanse, er begrepet ungdomsrett i ferd med å fases ut som juridisk og forvaltningsmessig begrep. Begrepet ungdomsrett erstattes av fullføringsrett, som understreker hensikten med Fullføringsreformen. Den beskriver hvordan flere skal fullføre videregående opplæring.

Ungdomsretten har en historisk betydning som en utdanningspolitisk ordning for å sikre sosial utjevning, redusere frafall og styrke tilgangen til fag- og yrkesopplæring.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg