utmark

Utmark er alle områder som ikke regnes for innmark etter friluftsloven, slik som skog, fjell og kystområder. Skogplantefelt har tidligere vært definert som innmark, men etter en endring i friluftsloven fra 1. januar 2012 regnes skogplantefelt som utmark. Etter allemannsretten har allmenheten rett til fri ferdsel, opphold og høsting i utmark.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, som begrenser adgangen til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, har en videre definisjon, idet også blant annet setervoll, hustomt, engslått og kulturbeite regnes som utmark.

Utmarksbegrepet i friluftsloven har etter hvert utviklet et annet innhold enn begrepet har i dagliglivet. Høyesterett har i flere prinsipielle avgjørelser i perioden mellom 1998 og 2012 vurdert arealer i strandsonen nær bebyggelse som utmark etter friluftsloven. På samme måte er nedfartene i et alpinanlegg, til tross for omfattende bearbeidelse av terrenget, klassifisert av Høyesterett som utmark i friluftslovens forstand. Grensen mellom innmark og utmark avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det gjelder for eksempel ingen fast metergrense fra bebyggelse. Et sentralt moment i vurderingen er at grunneiere har krav på en privat sone rundt bebyggelse.