vanillin – Store norske leksikon

Vanillin er en krystallinsk, organisk forbindelse med en intens og behagelig aroma. Det er et aromatisk aldehyd.

Faktaboks

Uttale

vanillin

Også kjent som

3-metoksy-4-hydroksibenzaldehyd

protokatekualdehyd-metyleter

Bruk

Vanillin brukes blant annet som utgangsmateriale for fremstilling av kunstige legemidler og som tilsetningsstoff i matvarer, som erstatning for vaniljestenger.

Forekomst og fremstilling

Vanillin finnes i små mengder i mange planter, blant annet vanilje. Vanillin kan fremstilles kunstig dels av glykosidet koniferin, som forekommer i kambiumlaget hos bartrær, og dels av eugenol, som er hovedbestanddelen i nellikolje.

I Norge fremstilles relativt store mengder vanillin av sulfittlut fra celluloseindustrien.