En verbfrase er ett eller flere ord som kan fungere som predikat i en setning. En verbfrase kan være bare et verb, eller det kan være flere ord, der kjernen er et verb.

Eksempel: I setningen Sigrid spiller håndball på tirsdager er «spiller håndball på tirsdager» en verbfrase. Kjernen er verbet spiller, som er bøyd i presens, og håndball og på tirsdager er henholdsvis direkte objekt og adverbial.

Eksempel: I setningen Per smilte er verbfrasen bare verbet smilte. Verbet å smile er intransitivt, det vil si at det ikke trenger noen utfylling for å fungere i en setning.

Ulike typer

Det finnes ulike typer verbfraser basert på hva slags type verb som er kjerne. Verbets valens er en egenskap som viser at ulike verb har ulikt antall plasser i strukturen sin som må fylles. Et verb kan for eksempel være nullverdig, enverdig, toverdig eller treverdig.

Et verb sies å være nullverdig når det ikke krever noe annet ledd, ikke en gang et subjekt. Verb som uttrykker værforhold, er ofte slike nullverdige verb. På norsk sier man Det regner, men ordet det har ingen referanse. Dette ordet er ikke obligatorisk i språk som ikke har krav om at setninger har et subjekt, slik som norsk har. I spansk heter det for eksempel Llueve – setningen består altså bare av verbet.

Enverdige verb er blant annet intransitive verb, slik som verbet «å smile». Disse verbene greier seg med bare et subjekt, som i setningene Babyen sovnet og Åshild arbeider. Det går an å legge til adverbialer, for eksempel fort i det første eksemplet og mye i det andre, men de er ikke nødvendige.

Toverdige verb krever to ledd. De verbene som krever at disse to leddene skal være subjekt og direkte objekt, kalles transitive. Emma baker pepperkaker er et eksempel på en slik setning. Verbet å bake er transitivt. Her må verbfrasen innholde et direkte objekt, i dette tilfellet pepperkaker.

Treverdige verb er i norsk typisk de som i tillegg til det direkte objektet må ha et indirekte objekt. Han fortalte Anna nyheten er eksempel på et slik treverdig verb. Her inneholder verbfrasen to obligatoriske ledd: et direkte objekt, nyheten, og et indirekte objekt, Anna. Subjektet i setningen er ordet Han.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg