aksjeselskap

Dei som startar aksjeselskapet, må avgjere kor mange aksjar selskapet skal delast opp, i og kor mykje éin aksje skal koste. Alle aksjane må ha same pris.

Så må dei selje aksjane, slik at det kjem pengar inn i selskapet. Pengane ein får for å selje aksjane, heiter aksjekapital. I Noreg må eit nytt aksjeselskap ha minst 30 000 kroner i aksjekapital.

Aksjane i eit selskap kan eigast av ein person åleine, eller av fleire personar. Dei som har mange aksjar i selskapet, eig meir av selskapet enn dei som eig færre aksjar.

Ein fordel med aksjeselskap er at det er lett å kjøpe og selje delar av bedrift. Det er òg mogleg for nye eigarar å kjøpe seg inn i selskapet, utan at dei må kjøpe heile bedrifta. Personar som kjøper seg inn i aksjeselskap, kan òg kallast investorar.

Eit aksjeselskap kan tilsetje folk. Aksjeselskapet må då betale lønn, og dei tilsette har rett på mellom anna sjukepengar og dagpengar, dersom dei treng det. Eigarane av eit aksjeselskap kan òg sjølv vere tilsett og få dei same rettane. Slik er det ikkje, dersom ein driv enkeltpersonføretak, som ein eig sjølv.

Alle aksjeselskap skal halde generalforsamling éin gong i året. Det er det viktigaste møtet i selskapet. Dei viktigaste vala for aksjeselskapet blir tekne opp på generalforsamlinga. Alle aksjonærar kan delta på generalforsamlinga, og stemme i saker som blir tekne opp.

Generalforsamlinga vel eit styre for aksjeselskapet. Det må vere minst éin person i styret. Styret er ansvarleg for å drive aksjeselskapet. Styret kan velje å tilsetje ein dagleg leiar eller direktør. I mange aksjeselskap er eigaren sjølv dagleg leiar, og sit i styret.

Når eit aksjeselskap tener nok pengar, er det vanleg at selskapet betaler ut pengar til eigarane. Det heiter aksjeutbyte. Generalforsamlinga avgjer om selskapet skal gje aksjonærane utbyte, og kor mykje dei skal få per aksje.

• bedrift
• aksjar
• sparing i fond og aksjar