Moskus er et stort pattedyr med klover på føttene. Moskus lever i arktiske områder i Canada og på Grønland.
I Norge finnes det moskus på Dovre. Disse dyrene lever som ville dyr. De er etterkommere etter dyr som ble satt ut av mennesker i 1947.
moskus
Moskusokse i Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark.
Moskusen finnes i Nord-Canada, Alaska (USA), Grønland og Skandinavia. Områdene er merket rødt på kartet.
Beskrivelse
Moskus kan bli 2,5 meter lange. De er opp mot 165 centimeter høye, og veier mellom 350 og 450 kilo. Hunnene er en del mindre enn hannene. Moskus har lang, brun pels som beskytter dem mot vinterkulda. De har lange horn. Hornene starter som flate plater midt på hodet og buer ned på siden av hodet, før de går ut og opp i en spiss. Halen er kort, bare 7 centimeter.
Moskus har korte og kraftige bein. Kroppen er kompakt og nesten firkantet. Skuldrene er høyere enn hodet. Moskus er gode til å klatre i fjell og kan bevege seg fort.
Hannene kalles okse, hunnene kalles ku og ungene kalles kalver.
Levevis
Moskus lever på tundra der det er kaldt. De spiser gress og andre planter. Om vinteren flytter de seg til områder med lite snø. De bruker klovene på beina til å grave bort snøen for å finne mat.
Moskus lever i små flokker på 8–10 dyr. Noen flokker kan også bli så store som 20–30 dyr. Lederen av flokken er en voksen okse. Om sommeren slåss oksene med hverandre. Deretter parer de sterkeste oksene seg med kuene.
Moskusene har få fiender, men kan bli drept av mennesker, ulv, bjørn, jerv og av og til isbjørn. Hvis en moskusflokk føler seg truet, stiller de seg opp med hodet og hornene mot angriperne. Kalvene gjemmer seg mellom de voksne, og er da godt beskytta.
Formering
Moskus i Norge
For rundt 30 000 år siden fantes det moskus i Norge, men de døde ut under den siste istiden for 10 000 år siden. Moskus har blitt satt ut i området rundt Dovre flere ganger. Dyrene som er der i dag, stammer fra noen få dyr som ble hentet fra Grønland mellom 1947 og 1953.
Nå er det mellom 200 og 250 moskus på Dovre. Moskusen på Dovre trues av sykdommer og av klimaendringer. De kan bli smittet med sykdommer av villrein og sau. Siden moskusen har tjukk pels og er tilpasset kulde, klarer den seg dårligere når det blir varmere. Klimaendringene gjør også at det blir mildere vintere med mer is og hard snø. Det gjør det vanskeligere for moskusen å finne mat.
