eteranestesi – Store medisinske leksikon

Tidlig inhalasjonsapparat for eteranestesi. London, 1847.

Inhalasjonsapparat

Av Science Museum, London/Wellcome Collection.

Lisens:

Eteranestesi er en eldre narkosemetode (generell anestesi) som gjør bruk av damp fra dietyleter under operasjoner. Når denne dampen innåndes, fremkaller det bevisstløshet og smertefrihet.

Faktaboks

Uttale: eternarkose

Eternarkose i forbindelse med operasjoner har i dag mest historisk interesse, men kan være aktuelt under veldig primitive feltforhold hvis ikke annet er tilgjengelig. Eterdamp kan ha en gunstig effekt på luftveisforsnevringen ved alvorlig astmaanfall (bronkospasme) og det har tidligere en sjelden gang vært gitt til pasienter med livstruende anfall hvor datidens astmamedisiner ikke ga bedring.

Historikk

Eterdamp var det første praktisk brukbare midlet til moderne generell anestesi. Den første offentlige demonstrasjonen av eteranestesi ble utført av tannlegen William Morton på Massachusetts General Hospital i Boston i USA i 1846. Pasienten ble vellykket operert for en stor halsbyll. Rommet hvor dette fant sted er bevart som museum inne på det nåværende sykehuset. Innånding av eterdamp fra et stykke gas fuktet med eter (åpen maske) eller fra et fordampningsapparat (eterfordamper) var deretter en standard metode for generell anestesi i over hundre år.

Eterdamp ble erstattet av intravenøse anestesimidler og nyere anestesigasser i årene etter andre verdenskrig, men narkose med eter på åpen maske ble fremdeles gitt på enkelte norske sykehus så sent som i 1970-årene. De klassiske stadiene som beskriver narkosens dybde, refererer til eternarkose.

Virkninger

Eterdamp gir en stabil bevisstløs tilstand med tilstrekkelig blodtrykk, hjertefrekvens og pusteevne hos de fleste, og kan gis med rimelig sikkerhet selv under primitive forhold. Eter er imidlertid svært eksplosiv og slimhinne-irriterende, og den gir sterk slimproduksjon. Eter fører også ofte til kvalme og brekninger etter narkose. Lukten oppleves som svært ubehagelig under innledning av anestesi, og det kan ta 15–30 minutter før man sovner. Tilsvarende er oppvåkningen også langsom og treg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Anestesi

Johan Ræder

Professor emeritus, Universitetet i Oslo