I prinsippet er menneskekroppen bygd på samme måte som hos alle de andre pattedyrene. Likheten kommer tydelig frem hvis man sammenligner fosterutviklingen hos de enkelte artene — delvis også når man sammenligner knoklene.
Det som særpreger mennesket, også i forhold til menneskeapene, er den fullstendig oppreiste gangen. Det har ført til at baklemmene har utviklet seg til lange bein som alene er sterke nok til å bære kroppen og til å bevege den fremover under alle forhold. Derved er forlemmene blitt til gripeorganer i stedet, og klørne til flate negler. Det er likevel store likheter mellom armenes og beinas skjelett, noe som kan sees som en rest etter vår fjerne fortid på fire.
Ved at menneskene holder seg oppreist, vil sanseorganene (syn, lukt, hørsel) komme høyere over bakken enn hos de fleste firbeinte dyr. Derved kan mennesket få overblikk over et større område, lyder dempes ikke av vegetasjonen nær bakken, men det har vanskeligere for å følge et spor ved hjelp av luktesansen. Det bildet som menneskene danner seg av omgivelsene, avhenger først og fremst av synsinntrykket. Derfor vil menneskenes syn vanligvis være den sansen som er best utviklet. Den standardiserte anatomiske utgangsstillingen er den oppreiste stillingen med føttene litt fra hverandre, slik at aksen gjennom lårbeina går parallelt og danner en rett vinkel med horisontalplanet. Armene skal henge langs siden av kroppen, med håndflatene vendt fremover.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.