Seboreisk eksem er en av de vanligste kroniske hudsykdommene hos voksne. Sykdommen forekommer også hos spedbarn som en forbigående tilstand. Utslettet er knyttet til høy talgproduksjon (seboré), som er bakgrunnen for navnet.
Fordi det er en glidende overgang mellom seboreisk eksem og vanlig flass i hodebunnen, er det vanskelig å angi et nøyaktig tall for forekomsten av seboreisk eksem. Sykdommen er vanligst hos voksne menn. Høy talgproduksjon er en forutsetning for sykdommen, og derfor sees ikke seboreisk eksem hos barn før de er kommet i puberteten. Ett unntak er spedbarn i de første levemånedene, som har aktive talgkjertler på grunn av morens hormonpåvirkning.
To faktorer synes å være forutsetningen for utviklingen av seboreisk eksem; høy talgproduksjon og overvekst av soppen Malassezia. Malassezia er en del av normalfloraen på huden hos voksne og forårsaker vanligvis ingen plager. Hva som er årsaken til at immunsystemet aktiveres og forårsaker dette utslettet hos noen, er ukjent. Personer med hiv-infeksjon kan av og til få aktivt seboreisk eksem.
Utslettet er rødt, flassende og ofte litt fettete. Huden rundt nesevingene, til siden for nesen, mellom øyenbrynene og langs hårfestet, er de områdene som oftest er rammet. Flass i hodebunnen er ofte uttrykk for seboreisk eksem og kan være til stede sammen med annet utslett, men kan også være det eneste tegnet på sykdommen.
Seboreisk eksem kan også oppstå over brystbeinet, og på øvre, midtre del av ryggen. I noen tilfeller kan utslettet opptre i hudfolder, spesielt under brystene, i armhulene, i skrittet og i navlen. Kronisk betennelse i forhuden (balanitt) og kløe ved endetarmsåpningen kan være uttrykk for seboreisk eksem.
Hos spedbarn vil seboreisk eksem ofte vise seg som fettete skjelling og skorpedannelser i hodebunnen. Tilstanden kalles «cradle cap» (krybbelue) og melkeskorper. Utslettet skyldes ikke melkeallergi. Hos noen barn kan utslettet også spre seg til hudfolder og gi hissig utslett i bleieområdet.
Utslettet kan klø og svi, men kløen er som oftest moderat.
I de fleste tilfeller vil utslettets utbredelse og utseende være tilstrekkelig grunnlag for en sikker diagnose. Hudbiopsi kan være til hjelp for å utelukke andre tilstander. Det kan noen ganger være vanskelig å skille tilstanden fra psoriasis. Hvis psoriasis opptrer i de seboreiske hudområdene, vil utslettet ofte ha preg av seboreisk eksem. Funn av typisk psoriasisutslett på ikke-seboreiske områder, som strekkesider av albuer eller knær, viser at diagnosen er psoriasis.
Behandlingen er vekselvis bruk av milde kortisonkremer i korte perioder (5–10 dager), og mer langvarig bruk av kremer eller sjampoer med soppdrepende virkning, som ofte har god forebyggende effekt. Formålet er å endre en av forutsetningene for utslettet, nemlig hudens flora.
Hvis utslettet er aktivt og krever bruk av lokale steroider over lengre tid, er en vanlig bivirkning perioral dermatitt. Det arter seg ved at utslettet endrer karakter, og det oppstår kviselignende elementer i utslettet. Typisk for perioral dermatitt er at det blusser opp ved forsøk på å trappe ned behandlingen med kortisonkremer.
Kalsinevrinhemmere til lokalt bruk kan være et nyttig alternativ til kortisonkremer, der det ikke oppnås tilfredsstillende kontroll med periodevis bruk av kortisonkremer. Tendensen til seboreisk er en kronisk tilstand, men utslettet er vanligvis greit å holde i sjakk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.