NO129059B - - Google Patents

Description

Luftfukteaggregat.

Oppfinnelsen angår en anordning ved luftfukteaggregat av sirkulasjonsvanntypen, fortrinnsvis beregnet for et luftfukteanlegg og utfort med en luftfukter som er anordnet over et basseng for oppsamling av sirkulasjonsvannet, hvorved en del av sirkulasjonsvannet kontinuerlig, avtappes for begrensning av vannets innhold av salter og forurensninger, og med et overlop som er forsynt med et vannlås for å hindre luftkommunikasjon med omgivelsene.

Slike luftfuktere inngår vanligvis i luftkondisjone-ringsanlegg i bygninger for fukting av den ventilasjonsluft som drives frem av vifter og som i lukkede luftkanaler transporteres til de lokaler der luftfuktning skal finne sted. Vann tilfores £ukte-ren og fordampes i denne. På grunn av den lave fordampningshastig-het ved de temperaturer som det her dreier seg om, kreves ofte en

forholdsvis stor kontaktflate mellom vann og luft.

I en moderne utforelse tilgodeses dette krav ved at vannet bringes til å fukte de porose vegger i en spesiell type bol-gepapp, dvs-, legemer med et stort antall fine kanaler, og overfores til luften som passerer gjennom de nevnte fine kanaler.

Teoretisk skulle den tilforte vannmengde kunne være like stor som den som absorberes i de torre lokaler. Imidlertid,..., skulle da deler av fukteren kunne bli mere eller mindre permanent torre og belagt med salt som utkrystalliseres fra vannet. Slike torre deler utvikler seg erfaringsmessig til uonskede bakterieom-råder, men hindres på i og for seg kjent måte i å oppstå ved at et overskudd, av vann tilfores fukteren og oppsamles i et basseng under fukteren og pumpes tilbake i denne. I det sirkulerende over-skuddsvann samles derved alt salt som tilfores' fukteren med tillops-vannet, og saltgehalten stiger uavbrutt. For å holde saltinnholdet på et konstant lavt' nivå, avtappes derfor en del av vannet. Dénne del utgjor imidlertid et tap som bor begrenses. Saltinnholdet i sirkulasjonsvanriet er storst umiddelbart for dette faller ned i bassenget, og det er derfor mest vannbesparende" at en del av dette vann avtappes fra' sirkulasjdnssystemet for å'tilveiebringe en gitt saltmengdetransport.

Da hele fukteaggregatet bestående av fukter, vifte, basseng og avtappingsanordning skal være helt adskilt fra omgivelsene, må avtappingen skje via et vannlås. Dette skal ha så stor utstrekning i hoydretningen at det kan dannes en vannsdyle i dette som er tilstrekkelig hoy til å balansere det hoyeste under- eller overtrykk i fukteren. Undertrykk oppstår dersom fukteren er anordnet på viftens sugeside, og overtrykk dersom fukteren er anordnet på viftens trykkside.

Som sikkerhet mot utilsiktet oversvømmelse av bassenget bor det alltid anordnes overlop fra dette. Av foran nevnte grunn må også dette avlop forsynes med et vannlås med tilstrekkelig hoyde.

Anordningen ifolge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at overlopets vannlås er utfort som en separat, fortrinnsvis i bassenget nedsenket enhet med. en hoyde som i hovedsaken svarer til bassengets dybde, og at det over bassenget er anbrakt en oppsamlingsplate for oppsamling av avtappingsvannet, hvilken plate strekker seg under en begrenset del av fukteren og er forsynt med et avlopsror som er slik anordnet like over overlopets innlopstrakt at avtappingsvannet avledes gjennom overlopets vannlås, slik at dette vannlås også gjor tjeneste som avtappingsvannets utlop. Overlopets vannlås kan derved utnyttes også for avtappingsvannet, og det for dette beregnede vannlås kan således innspares. Oppfinnelsen kan derfor i korthet benevnes som kombinasjonsvannlås.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen som viser et utforelseseksempel som er tilpasset for det tilfelle at fukteren er plassert på viftens sugeside. På tegningen viser fig. 1 et sideriss av et kombinasjonsvannlås som er innbygd i bassenget, fig. 2 viser anordningen på fig. 1 sett ovenfra og fig. 3 °g fig. ^ viser vannlåset med mar-keringer av vannets nivå ved frakoplet henholdsvis tilkoplet vifte.

På tegningen er vist et basseng 1 over hvilket det er anordnet en fukter 2 som er fylt av et bare delvis antydet bolge-papplegeme med porose' vegger. I en oppsamli-ngsplate' 3 samles av-tappingsvann som gjennom et avlopsror k- avledes til en overlops-trakt 5. Trakten 5 utgjor en del av vannlåset 6 med 'skjermer 7

og 8. Bassengets bunn og vegger begrenser sammen med ikke viste vegger et rom som er helt adskilt fra omgivelsene, og som er utstyrt med tilkhytningsanordninger for luftkanaler og ledninger. Bare én ledning er vist på tegningens figurer, nemlig avløpsledningen 9.

Under drift av fukteanlegget tilfores fukteren 2 vann som renner gjennom fukterlegemet og delvis overfores til ventila-sjonsluften hvis retning er angitt med en pil på tegningen, overskuddsvannet renner ned i bassenget 1, men en del av dette oppsamles av platen 3 og ledes gjennom roret h til overlopets trakt 5. Resten av overskuddsvannet pumpes tilbake til fukteren 2 av en på tegningen ikke vist pumpe.

Overlopet hindrer på kjent måte at bassengets vannflate stiger nevneverdig over traktens 5" munning. Overlopet er utformet som en del av vannlåset 6, hvis skjermer 7, 8 på kjent måte hindrer tiltrede av luft fra avlopsroret til fukteanlegget. Ved utnyttelse av hele vanndybden i bassenget har man i det viste tilfelle kunnet gjore traktens hoyde tilstrekkelig stor til at den vannsoyle som balanserer undertrykket, skal kunne få rom i trakten.

Vannlåset 6 og avlopsroret 9 er ved hjelp av den valgte plassering av avtappingsrdret h således felles for overlops- og av-tappingsrbret. På tegningen er vannlåset 6 helt innbygd i bassenget. Vannlåset kan imidlertid også anordnes helt eller delvis utenfor bassenget, dersom bare tillopstrakten befinner seg innenfor. Bassengveggen er på tegningen vist plan, men den kan selvsagt og-så ha andre former.

For at avtappingsroret h ikke skal tettes igjen av salter og forurensninger bor dets tverrsnittsareal ikke underskride en viss verdi. Ved at oppsamlingsplaten 3 er gitt et passende horisontalt areal i forhold til fukterens areal, er det ifolge oppfinnelsen mulig å bestemme avtappingsvannets mengde. Takket være oppfinnelsen er det således ikke nodvendig å foreta noen strupning av avtappingsvannet i roret h.

På fig. 1, 3 og ^ er med en pil og strektegnede linjer antydet den modifiserte utforelse av anordningen når luftfukteren og bassenget er anordnet på viftens trykkside.

Claims (2)

1. Anordning ved luftfukteaggregat av sirkulasjonsvanntypen, fortrinnsvis beregnet for et luftfukteanlegg og utfort med en luftfukter (2) som er anordnet over et basseng (1) for oppsamling av sirkulasjonsvannet, hvorved en del av sirkulasjonsvannet kontinuerlig avtappes for begrensning av vannets innhold av salter og forurensninger, og med et overlop som er forsynt med et vannlås for å hindre luftkommunikasjon med omgivelsene, karakterisert ved at overlopets vannlås er utfort som en separat, fortrinnsvis i bassenget (1) nedsenket enhet (7> 6, 8) med en hoyde som i hovedsaken svarer til bassengets (10 dybde, og at det over bassenget (1) er anbrakt en oppsamlingsplate (3) for oppsamling av avtappingsvannet, hvilken plate (3) strekker seg under en begrenset del av fukteren (2) og er forsynt med et avlopsror (^f) som er slik anordnet like over overlopets innlopstrakt (5) at avtappingsvannet avledes gjennom overlopets vannlås (6), slik at dette' vannlås også gjor tjeneste som avtappingsvannets utlop.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at oppsamlingsplaten (3) er utfort med en sådan overflate i forhold til luftfukterens (2) horisontale tverrsnitt at avtappingsvannets mengde bare bestemmes av det nevnte forhold, hvorved av-lopsrorets ( h) dimensjon kan velges så stor at det ikke oppstår fare for gjentetting.