Charlie Hebdo

Charlie Hebdo ble grunnlagt da dets forløper, det satiriske månedsmagasinet Hara Kiri (grunnlagt av François Cavanna og Georges D. Wolinski i 1961) fikk trykkeforbud etter å ha harselert med tidligere president Charles de Gaulles død i november 1970. Navnet ble videreført fra månedsmagasinet Charlie, som ble opprettet året før og som besto av franske versjoner av internasjonale tegneserier, blant annet Charles M. Schulz' Knøttene.

Charlie Hebdo fremmet fra starten av maktkritikk og det var en forkjemper for det sekulære, ofte med utgangspunkt i politisk satire og karikaturtegninger. Wolinski var sjefredaktør frem til Charlie Hebdo gikk inn i 1981 grunnet sviktende lesertall. I 1992 oppsto magasinet på nytt med Philippe Val som redaktør og blant andre Jean Cabut og Stéphane Charbonnier (Charb) som profilerte tegnere. I 2009 overtok Charbonnier stillingen som sjefredaktør.

Charlie Hebdo hører hjemme på den franske venstresiden. Redaktørene har ved en rekke anledninger forfektet sin rett til å harselere over alle typer religioner og livssyn. Både katolisismen, islam og jødedommen har fått gjennomgå, i tillegg til at magasinet gir visuelle og verbale spark i alle politiske retninger. De ansatte har ved flere anledninger understreket arven fra Voltaire og Émile Zola og behovet for både å kjempe for ytringsfriheten og å teste grensene for den.

I februar 2006 publiserte Charlie Hebdo tolv omstridte Muhammed-karikaturer fra den danske Jyllandsposten sammen med en forsidetegning av en oppgitt profet Muhammed som klager: «C’est dûr d’être aimé par des cons» (Det er hardt å være elsket av idioter). I tiden som fulgte mottok Charlie Hebdo hundrevis av trusselbrev, og redaksjonskontoret fikk politibeskyttelse.

I februar 2007 saksøkte tre muslimske organisasjoner Charlie Hebdo for to av karikaturene; én som viser Muhammed med bombe i turbanen og én der profeten stanser en rekke selvmordsbombere med følgende utsagn: «Stopp, vi har gått tom for jomfruer». Saken kom opp for retten i Paris 7. og 8. februar og resulterte i frifinnelse.

I 2010 vant magasinet en rettssak mot en katolsk organisasjon som stevnet dem for å ha knyttet pedofili til et Jesus-sitat.

Den 3. november 2011 var ukens utgave av Charlie Hebdo omdøpt til «Charia Hebdo» for å markere at det islamistiske partiet Ennhada vant valget i Tunisia. Forsiden skulle vies en karikatur av Muhammed som hadde fått rollen som «gjesteredaktør» av nummeret. Denne magasinforsiden ble lansert digitalt 1. november. Natt til 2. november ble Charlie Hebdos redaksjonslokaler nord i Paris angrepet med bensinbomber. Brannen ble raskt slukket, men redaksjonskontorets arkiver og datautstyr ble totalskadet. Samtidig ble magasinets hjemmesider hacket med et bilde fra Mekka og teksten «No God but Allah». I tiden som fulgte åpnet avisen Libération sine dører for Charlie Hebdos redaksjon.

I september 2012 ble franske skoler og ambassader i 20 land verden over stengt som følge av truslene som fulgte etter at Charlie Hebdo nok en gang karikerte profeten Muhammed; denne gang naken.

Den 7. januar 2015 stormet to svartkledde, maskerte menn magasinets lokaler i Rue Nicolas Appert i Paris mens redaksjonen holdt sitt ukentlige møte. Tolv mennesker ble drept i Frankrikes mest dødelige terrorangrep på over 50 år. Attentatmennene oppga under angrepet at de var fra al-Qaida, men det er uklart hvorvidt de opererte selvstendig eller på oppdrag fra andre. Koblingen til terrorgruppen er ikke bekreftet.

Sjefredaktør Stéphane Charbonnier (Charb) var blant de drepte. Han hadde mottatt flere alvorlige trusler og sto på al-Qaidas dødsliste. Charbonnier hadde hatt politibeskyttelse siden 2012, og politivakten som fulgte ham ble også skutt. I tillegg til redaktøren og politivakten ble de profilerte karikaturtegnerne og politiske satirikerne Georges Wolinski, Jean Cabut og Bernard Verlhac også drept.

En av Charbonniers siste tegninger hadde overskriften «Fremdeles ingen terrorangrep i Frankrike» og viste en islamsk militant som sier «Vent! Vi kan sende nyttårsønsker helt til slutten av januar.» Den siste Twitter-meldingen fra Charlie Hebdo ble lagt ut kort tid før angrepet den 7. januar 2015. Den besto av en tegning av IS-lederen Abu Bakr Al-Baghdadi som roper inn i en mikrofon og ønsker sine tilhørere «God helse». Tegningen var fulgt av teksten «Beste ønsker, forresten».

På kvelden samme dag angrepet skjedde samlet over 100 000 mennesker seg på Place de la République, kort vei fra redaksjonslokalene, og i store og små byer over hele Frankrike viste folk sin støtte til tidsskriftet, blant annet ved å holde opp plakater med teksten «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie). Aviser over hele Europa trykket den påfølgende dagen støtteerklæringer til Charlie Hebdo. Flere gjenga også de omstridte karikaturtegningene.

Brødrene Chérif og Said Kouachi, som sto bak angrepet, ble jaget av politi og elitestyrker i det nyhetsmediene omtalte som den mest omfattende menneskejakt i Frankrikes historie. Kouachi-brødrene var begge i begynnelsen av 30-årene og ble drept to dager senere, fredag 9. januar 2015, da franske politistyrker stormet trykkeriet i Dammartin-en-Goële, like nord for Paris, der de hadde forskanset seg med et gissel. Mens denne gisselhendelsen pågikk, tok en tredje terrorist, Amedy Coulibaly, en rekke gisler på et jødisk supermarked øst i Paris. Han drepte fire personer før politiet stormet supermarkedet og skjøt og drepte Coulibaly. Kouachi-brødrene pekte på al-Qaida Jemen som sin oppdragsgiver, mens Amedy Coulibaly skal ha sverget troskap til IS. Ingen av gjerningsmennene overlevde angrepet.

Den 2. september 2020 startet rettssaken mot 14 personer som var tiltalt for medvirkning til attentatet mot Charlie Hebdo. Elleve av de tiltalte var til stede i Paris under rettssaken mens tre tiltalte var forsvunnet, trolig i Syria. 150 vitner uttalte seg under rettssaken, og vitnesbyrdene fra de overlevende medarbeiderne både om de dramatiske hendelsene den 7. januar 2015 og om livet etterpå gjorde sterkt inntrykk både på retten og publikum. Dommen falt i desember 2020 og alle de 14 tiltalte ble kjent skyldige for å ha bidratt til å planlegge eller gjennomføre angrepene.

I anledning rettssaken trykket Charlie Hebdo de omstridte Muhammed-karikaturene på nytt, en avgjørelse som vakte både anerkjennelse og svært sterke protester både nasjonalt og utenfor Frankrikes grenser. Den 25. september 2020 skjedde et nytt angrep i nærheten av de tidligere redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Flere personer ble angrepet med kniv og skadet. Den 16. oktober ble den 47-årige historielæreren Samuel Paty halshugget på fortauet i Éragny utenfor Paris etter å ha vist Muhammed-karikaturene som en del av en filosofitime om ytringsfrihet. Paty fikk statlig begravelse og ble hedret med Æreslegionen. Under seremonien ble den drepte læreren hyllet av president Emmanuel Macron som i talen sin sa at «Samuel Paty er den franske republikkens ansikt!»

Charlie Hebdo har fortsatt å publisere polemiske og kontroversielle karikaturer, og diskusjonene om det bør være grenser for hva som kan publiseres fortsetter i Frankrike og internasjonalt. Det vakte spesielt sterke følelser da magasinet rett etter det kraftige jordskjelvet i Tyrkia i 2023 publiserte en tegning av et landskap totalt i ruiner og teksten: «Jordskjelvet i Tyrkia. Ikke behov for å sende tanks». En rekke kritikere så det å harselere med ofre for en alvorlig naturkatastrofe som «dehumanisering forkledd som ytringsfrihet», mens andre hevdet at det som kjennetegner Charlie Hebdo nettopp er at ingenting er for alvorlig eller hellig til å ironiseres over.

Ifølge utgiverne solgte satiremagasinet rundt 50 000 eksemplarer i uken i 2024. I anledning tiårs-markeringen for attentatet i januar 2025, ble utgivelse nummer 1694 trykket som et «minne-nummer» i 300 000 eksemplarer.

Samtidig publiserte magasinet også resultater fra en spørreundersøkelse som viste at 76 prosent av franskmennene mente at ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. I aldersgruppen 18–24 år mente likevel 31 prosent av de spurte at magasinet ikke burde ha publisert de omstridte Muhammed-karikaturene i 2006.

• massemedier i Frankrike
• terrorisme
• karikaturstriden

• Charlie Hebdo