Fritz Kreisler

Kreisler ble født i en musikalsk jødisk familie fra Galicja, men ble oppdratt katolsk, og fikk fra fireårsalderen fiolintimer. I 1882 ble han tatt opp ved konservatoriet i Wien der Joseph Hellmesberger den yngre og Anton Bruckner ble hans lærere. Tre år senere flyttet Kreisler til Paris for å studere hos Joseph Lambert Massart og Léo Delibes. 12 år gammel avsluttet han konservatorietiden med førstepris og gullmedalje.

Pianisten Moritz Rosenthal inviterte Kreisler med på USA-turné i 1888–1889. Kritikkene var blandet. Etter tilbakekomsten fokuserte Kreisler i flere år på vanlig skolegang. Fiolinen ble lagt på hylla. Han begynte å studere medisin og avla østerriksk militærtjeneste.

Da Kreisler hadde fullført militærtjenesten i 1896, begynte han å fokusere igjen på spillingen. Etter en suksessrik konsert med Wienerfilharmonien under Hans Richter i 1898, debuterte han året etter med Berlinfilharmonien under Arthur Nikisch. Debuten begeistret kritikerne samt Eugène Ysaÿe, datidens kanskje største fiolinvirtuos.

I 1902 giftet Kreisler seg med amerikanske Harriet Lies. Hun kontrollerte så å si alle aspekter ved hans liv fram til hans død. Kreisler dro på mange internasjonale turneer. Rundt 1910 overgikk han Ysayës posisjon som den største fiolinvirtuosen. Han tegnet også en eksklusiv platekontrakt med Victor Phonograph Company. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i en måned i militæret før han ble såret og utskrevet. Han dro til USA der han først ble hyllet som krigshelt, men fikk senere problemer med å opptre på grunn av den økende anti-østerrikske stemningen.

Karrieren tok seg opp igjen etter krigsslutt. I 1923 turnerte han i Kina og Japan og kom for første gang til Oslo. Konsertreiser til Hawaii, Australia og New Zealand (1925) og Sør-Amerika (1935) fulgte.

Fra 1933 nektet Kreisler å opptre i Nazityskland, men hans forhold til regimet var blandet, ikke minst fordi kona var nazist. Ekteparet Kreisler, som hadde vært bosatt i Berlin fra 1924, forlot landet kun i 1938. Året etter ble Kreisler fransk statsborger, og i 1943 amerikansk statsborger. Etter en trafikkulykke i 1941 begynte helsa å svikte, og han pensjonerte seg for godt i 1950.

Fritz Kreisler var høy og pen. På scenen hadde han stor tilstedeværelse uten divatrekk, men framstod som ydmyk, sky, høflig og meget elskverdig. Samtidig hadde han glimt i øyet, sjarm og en underfundig humor, såkalt Wiener Schmäh.

Kreisler tok seg en del friheter og kunne improvisere på scenen. Den skjelmske improvisasjonskunsten viste seg også i hans fortellinger som kunne være nokså eventyrlige, ikke minst i forbindelse med utgivelsen av hans komposisjoner under fremmed navn.

Kreisler hadde en særegen spillestil. Han var blant de første som spilte med kontinuerlig vibrato, noe som i starten trolig ble oppfattet som overdrevent ettersom vibrato tradisjonelt hadde blitt sett på som ornamentering på utvalgte toner. Vibratoen kom ikke fra håndledded, men fra fingrene, og tonehøyden ble endret i forholdsvis liten grad. Han brukte bare den midterste delen av buen, med trykk og betoning og hyppige bueskift. Også dette var nytt; det hadde vært vanlig å bruke hele buen når det var mulig. I tillegg brukte han portamento på en følsom og smakfull måte. Tonen hans var heller tynn og liknet den menneskelige stemmen. Den var varm, elegant, intim og subtil.

Kreisler var ikke interessert i å briljere og spilte verker i et heller behagelig, men kontrollert tempo som gav ham rom for tydelig artikulasjon og rytme. Tempovalg og rytmesans trekkes ofte fram som grunner for Kreislers store popularitet. Musiseringen hans var preget av de wienerske rytmene med deres bølgebevegelser, av kunnskapen hvordan man bruker små forsinkelser eller opphold for å komme tilbake til det originale tempoet. Han hadde stor musikalsk hukommelse og kunne spille pianoakkompagnement etter gehør.

Viktigst for Kreisler var å vite i hodet hvordan et stykke skal høres ut. Han mislikte øving, og han varmet heller ikke noe særlig opp før konserter. Til tider slet han med intonasjonsproblemer, muligens forårsaket av mangelen på oppvarming eller et begynnende hørselstap. Også konas fysiske tilstedeværelse skal ha påvirket spillingen negativt. Det at Kreisler framstod som menneskelig og ikke-perfekt har trolig bidratt til hans store popularitet.

Fritz Kreisler var blant de første fiolinistene som sluttet å bruke E-streng av tarm. I perioden 1916–1918 tok han i bruk E-streng av stål.