Hugo Ball

Etter studier i München og Heidelberg flyttet Ball i 1910 til Berlin hvor han studerte regi og dramaturgi på skuespillerutdanningen til Max Reinhardt (1873–1943). Etter avlagt studium arbeidet han som dramaturg i 1911–1914, og senere som regissør. I løpet av denne perioden knyttet han kontakt med mange forfattere, blant annet Frank Wedekind (1864–1918) og Richard Huelsenbeck (1892–1974). Han markerte seg også som forlagslektor og redaksjonsmedarbeider i ulike tidsskrifter.

I mai 1915 flyttet Ball til Zürich, hvor han livnærte seg som skribent. Sammen med Hans Arp (1887–1966), Tristan Tzara (1896–1963), Marcel Janco (1895–1984) og kabaretkunstneren Emmy Hennings (1885–1948) grunnla han i 1916 Cabaret Voltaire i Zürich og la dermed grunnlaget for dadaismen. I 1917–1920 arbeidet han for Freie Zeitung.

Ball giftet seg med Hennings (senere Ball-Hennings) i 1920, og de slo seg da ned i kantonen Tessin, hvor de hadde et nært vennskap med Hermann Hesse (1877–1962). I 1930 ga Emmy Ball-Hennings ut Hugo Ball. Sein Leben in Briefen und Gedichten.

De siste årene av sitt liv levde Ball isolert og fordypet seg i katolisismen og mystisismen, blant annet som skribent for katolske tidsskrifter.

Ball skrev både dramatikk, prosa og lyrikk. Det er imidlertid først og fremst som lyriker han har en plass i litteraturhistorien.

I Cabaret Voltaire framførte Ball sine akustiske dikt, blant annet «Gadji beri bimba» (1916) og «Karawane» (1917). Hans samlede dikt kom imidlertid først i 1963, altså posthumt, Gesammelte Gedichte mit Photos und Faksimiles.

Samtidig som han arbeidet som dramaturg og regissør, skrev han dramaet Die Nase des Michelangelo (1911). I 1918 kom romanen Flametti oder Vom Dandysmus der Arme. Posthumt kom blant annet romanen Tenderenda der Phantast (1967) og teaterstykket Der Henker von Brescia (1995).

Balls beskjeftigelse med katolisismen ga seg utslag i verkene Byzantinisches Christentum (1923) og Die Folgen der Reformation (1924). I 1927, kort tid før hans død, ga han ut en monografi om Hermann Hesse (Hermann Hesse: Sein Leben und sein Werk) og sin egen dagbok Die Flucht aus der Zeit.

Som en av grunnleggerne av Cabaret Voltaire har Hugo Ball en selvskreven plass i den tyskspråklige litteratur- og kulturhistorien. Hans akustiske lyrikk har en sentral plass i en tradisjon fra Christian Morgenstern (1871–1914) til Ernst Jandl (1925–2000).

I 2012 kom en ny biografi om Hugo Ball: Wiebke-Marie Stocks Denkumsturz. Eine intellektuelle Biographie. I tidsrommet 2003–2018 ga Wallstein Verlag ut Sämtliche Werke und Briefe, en nyeditert utgave.

• Tysklands litteratur

• Hugo Ball i Projekt Gutenberg (DE)
• Hugo Ball i Deutsche Biographie