MCPA er et systemisk ugressmiddel som tas opp gjennom bladverket hos planter. Middelet er selektivt og brukes mot tofrøbladede ugress i kornåker og gressmark. MCPA selges under flere handelsnavn, og det inngår også som ett av flere aktive stoffer i ulike blandingspreparater.
metaxon eller 2,4-MCPA
ID nummer 1324 i EU sin database over aktive substanser i plantevernmidler
MCPA kan være formulert som salt, for eksempel kalium- eller dimetylaminsalt, eller som ester, for eksempel butoksyetanolester. Esterformuleringen fester seg bedre og trenger lettere inn i plantene enn saltformuleringen. Derfor har esterformuleringen sterkere virkning og kan brukes mot mer motstandsdyktige arter. På den annen side er den mindre skånsom mot kulturplantene. I dag blir bare saltformuleringer brukt i Norge.
MCPA var et av de aller første moderne ugressmidlene som ble godkjent, og kom på verdensmarkedet så tidlig som i 1948. Etter glyfosat er MCPA det mest brukte ugressmiddelet i Norge. MCPA hører til gruppen fenoksysyrer. Bruksområdet er avgrenset til tofrøbladede rotugress i kornåker og flerårige arter, blant annet løvetann, soleier og groblad i gressmark.
MCPA er mobilt i jord og kan lekke ut i vassdrag og ned i grunnvann. MCPA er derimot lite persistent i jord og vann, og det er liten risiko for bioakkumulering. Det har moderat akutt giftighet for pattedyr, fugler og meitemark, men mindre giftig for insekter, fisk og andre vannlevende dyr. Middelet er farlig å få i seg ved svelging, det kan irritere og skade øynene og det kan skade lungene ved innånding. Få kroniske helseproblem er identifisert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.