Maurice Godelier

Fra 1975 var Maurice Godelier studiedirektør ved Ecole des Hautes Etudes en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. Fra 1982 til 1986 var han vitenskapelig direktør ved Centre National de la Recherche Scientifique, og fra 1995 til 1999 var han direktør for et senter for dokumentasjon og vitenskapelige studier i Oceania. Fra 1997–2000 var Godelier vitenskapelig direktør for utviklingen av det nye etnografiske museet i Paris (som ble åpnet i 2006), Musée du Quai Branly, for så å bli EHESS-direktør.

I perioder har Godelier vært engasjert i utredningsoppdrag som har dannet grunnlag for fransk forskningspolitikk innen samfunnsfag og humaniora.

Siden 1960 har Godelier vært toneangivende innen marxistisk antropologi, med utgangspunkt i sine studier av førkapitalistiske samfunn, blant annet flere feltarbeid hos baruyafolket på Ny-Guinea. Sammen med Jean Suret-Canale innledet han en kritikk mot unilineære utviklingsmodeller for kulturhistorien, noe som var et brudd med Moskva-orientert, ortodoks marxistisk antropologi.

I tillegg har Godelier gått nye veier ved å forene marxisme med strukturalismen til Claude Lévi-Strauss.

Alle arbeidene hans legger sterk vekt på studiet av symboler og meningssystemer, og han har blant annet studert mytologi, religion og innvielsesritualer hos baruya.

Godelier har jobbet mye med film, dels som grunnlag for egen forskning, dels som antropologisk dokumentarfilm beregnet på et bredere publikum.

Et utvalg av arbeidene hans fins på svensk: Ekonomisk antropologi – analysen av förkapitalistiska samhällen (1971) og Bas och överbyggnad – studier i marxistisk antropologi (1975). L'Énigme du don (Gavens gåte) kom i 1996. Sammen med Jacques Kerchache har han utgitt CDen Chefs-d'œuvre et civilisations – Afrique, Asie, Océanie, Amériques, som ledsaget en utstilling i Louvre som en opptakt til Quai Branly-museet.

• antropologi
• marxistisk antropologi
• Indonesias befolkning
• Papua Ny-Guineas befolkning