Narnia er en oppdiktet verden der Narnia-bøkene foregår. Dette er en serie med sju fantasy-bøker for barn, skrevet av den britiske forfatteren C.S. Lewis, og først utgitt i 1950–1956. Den mest kjente av bøkene er Løven, heksa og klesskapet (1950).
Bøkene regnes som klassiske barnebøker. Tema og handling i bøkene er preget av kristen tro. Serien er filmet flere ganger, og det er også laget en TV-serie basert på den.
Bøkene er et eksempel på portalfantasy. Historien handler om ei gruppe britiske barn som reiser på magisk vis til landet og verdenen Narnia. Det er i alt åtte barn som reiser til Narnia, i skiftende grupper. I Narnia bidrar barna til å bekjempe onde krefter og opprettholde fred i landet. Noen av historiene er preget av å være dannelsesreiser for barna.
I Narnia hersker løva Aslan, som både var med da verdenen ble skapt, og som innsetter barna som konger og dronninger av Narnia. Aslan er både streng og mild, opphøyet og nærværende, og er en mentor for barnas utvikling gjennom bøkene. I flere av bøkene gjøres det et poeng av at barna er forandret til det bedre når de kommer hjem fra Narnia.
Innbyggerne i Narnia er ei blanding av skikkelser fra britisk folketradisjon (kjemper og dverger) og antikke myter: fauner, dryader, kentaurer og en enhjørning. Her finnes også talende dyr og trær. Noen bifigurer i gjesteroller er den greske vinguden Bacchus, julenissen, minotaurer og varulver. Blant de figurene som er frie oppfinnelser fra Lewis’ side, er særlig myrvrikkeren Dysterpytt («Puddleglum») minneverdig.
Bøkene har ulike litterære forbilder. Stemningen i bøkene er dels modellert etter Lewis’ egen lesning som barn, blant annet Edith Nesbits bøker. Reisen til det ytterste hav har noe av den samme strukturen som den kjente boka En pilegrims vandring (1678), med sine mange møter med personer som representerer ulike karakterbrister / synder.
Dannelsesidealet i bøkene ligner det man finner i eldre barnelitteratur: mot, lojalitet, plikt og rett, og omsorg. Det er samtidig et gjennomgående trekk av opprør og revolt i bøkene. Å gjøre det rette betyr for Lewis ofte et brudd med de etablerte strukturene.
Det er mange kristne elementer i bøkene. Mest påtagelig er skapelsesscenen i Drømmen om Narnia, Aslans offerdød og oppstandelse i Løven, heksa og klessskapet, og endetidselementene i Den siste striden. Den gjennomgående opplevelsen av Aslan som Kristus-skikkelse, venn og veileder er likevel det sterkeste kristne preget. Mange leser likevel bøkene uten å legge vekt på dette.
Tiden løper annerledes i Narnia enn i den virkelige verden. Når barna fra Løven, heksa og klesskapet kommer tilbake til Narnia ett år senere i Prins Caspian, har det gått 1300 år i Narnia. Hendelsene i de følgende bøkene er tettere sammen i tid; det går 3 år i Narnia-tid fra Prins Caspian til Reisen til det ytterste hav, og deretter 50 år til handlingen i Sølvstolen.
Lewis utga bøkene i en rekkefølge som ikke samsvarer med deres plass i Narnias historie. Først kom de fire bøkene med portalreiser til spennende eventyr, deretter ei femte bok (Hesten og hans gutt), hvor det ikke er noen portalreise mellom Narnia og vår verden. Til sist skrev han de to bøkene som etablerer ei kristen tidsramme rundt Narnia-verdenen: skapelsen og endetiden.
Bøkene var illustrert av Pauline Baynes (1922–2008), som tidligere hadde illustrert ei bok av J.R.R. Tolkien, Farmer Giles of Ham (1949), og senere ble en mye brukt illustratør.
Løven, heksa og klesskapet (1950) er både den første av bøkene og den mest kjente. De fire søsknene Peter, Edmund, Susan og Lucy Pevensie (fra 8 til 13 år gamle) er i 1940 flyktninger fra London i et stort hus på landet. I et stort klesskap finner de en portal til Narnia. De deltar i et frihetsopprør for å bekjempe Heksa Hvit, som har holdt landet i et jerngrep, og de innsettes som konger og dronninger av Narnia. Ifølge narniansk kronologi er dette den andre boka i serien.
Prins Caspian (1951) følger de samme fire barna. Her hjelper de prins Caspian med å gjenvinne makta i kongeriket Narnia fra hans onkel Miraz. I en stor kampscene deltar vandrende trær i kampen på den gode siden. Ifølge narniansk kronologi er dette den fjerde boka i serien.
I Reisen til det ytterste hav (1952) følger tre barn den unge kong Caspian fra den forrige boka på hans reise for å bli kjent med øyene øst for Narnia. De tre barna er Edmund og Lucy Pevensie og deres fetter Eustace Scrubb. På de seks øyene de besøker blir ulike synder demonstrert: slaveri, grådighet og forfengelighet. Den talende musa Rippipip er også en hovedperson i boka; han er selvbevisst og meget ridderlig. Ved verdens ende møter de Aslan, denne gangen i form av et lam. Ifølge narniansk kronologi er dette den femte boka i serien.
I Sølvstolen (1953) må Eustace og hans skolevenninne Jill Pole reise til kjempene i nord og deretter til underverdenen for å befri prins Rilian fra et forhekset fangenskap. Den melankolske myrvrikkeren Dysterpytt er en hovedperson i boka. Ifølge narniansk kronologi er dette den sjette boka i serien.
Hesten og hans gutt (1954) skiller seg fra de andre bøkene i serien ved at det ikke er noen portalreiser fra vår verden. Shasta og Aravis rømmer til Narnia fra slaveri og tvangsekteskap i nabolandet Calormen, sammen med de talende hestene Bri og Hwin. Boka er skjemmet av at fiendene i Calormen så tydelig er modellert etter arabisk kultur og et kulturkrig-tema, men er ellers en spennende dannelseshistorie. Ifølge narniansk kronologi er dette den tredje boka i serien, i og med at den foregår samtidig med siste kapittel i Løven, heksa og klesskapet.
Drømmen om Narnia (1955) begynner i London omkring 1900. Polly og Digory oppdager en teknikk for å hoppe mellom verdener, vekker ei sovende heks og kommer til en tom verden hvor de blir vitne til at ei løve skaper denne verdenen ved å synge den fram. Ifølge narniansk kronologi er dette den første boka i serien. Fordi den røper og forklarer ting som forekommer i Løven, heksa og klesskapet, kan den like gjerne leses etter denne.
Den siste striden (1956) samler sju av de åtte barna fra tidligere bøker, mens Narnia er i ferd med å bryte sammen på en måte som ligner kristne beskrivelser av endetiden: falske profeter og løgnaktige ledere. Etter kamp mot fiendene leder Aslan sine venner til en ny, fredelig versjon av Narnia, «høyere opp og lenger inn».
Serien ble oversatt av Tormod Haugen og utgitt i Gyldendals Luna-serie fra 1978 til 1984. Bøkene har siden vært gitt ut i flere utgaver. Pauline Baynes’ illustrasjoner har vært med i utgavene siden 2002.
Løven, heksa og klesskapet hadde tidligere vært utgitt i 1967 på Lunde forlag, oversatt av Aase Skagen.
Den første TV-versjonen, en ITV-serie i ti episoder basert på Løven, heksa og klesskapet, er tapt.
En amerikansk tegnefilm fra 1979 basert på Løven, heksa og klesskapet, sendt på CBS, vant en Emmy-pris.
BBC lagde tre sesonger med TV-serien Drømmen om Narnia i 1988–1990, basert på fire av bøkene: Løven, heksa og klesskapet, Prins Caspian, Reisen til det ytterste hav og Sølvstolen.
Filmserien The Chronicles of Narnia, hvor Disney-konsernet deltok på produksjonssiden, laget tre filmer: Løven, heksa og klesskapet (2005), Prins Caspian (2008) og Reisen til det ytterste hav (2010).
Siden 2018 har Netflix eid rettighetene til å lage nye Narnia-filmer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.