Fotografi av avlangt, gulaktig dyr. Dyret er omtrent 5 ganger lenger enn bredt, er butt i front og avsmalnet bak. Dyret har ingen lemmer. Det er to langsgående furer på den synlige ryggsiden.

Xenoturbellider er en liten gruppe som likner på børstemark, og er interessante systematisk.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Xenoturbellider er en slekt av virvelløse dyr. Den er gjenstand for stor oppmerksomhet fordi den representerer arter som kan være våre stamfedre blant virvelløse dyr. På norsk kalles gruppen xenoturbellider.

Faktaboks

Også kjent som
xenoturbellider
Vitenskapelig navn
Xenacoelomorpha

Bygning

Denne gruppen omfatter bare seks arter, som er så spesielle at de blir plassert i en egen rekke, Xenacoelomorpha. Dyrene har fasong som en børstemark. Kroppen er avlang, 4–6 centimeter lang, og kledd med korte børster. Kroppsbygningen er enkel. De har munn. Anus, hjerne og ekskresjonsorganer mangler, men de har balanseorganer eller statocyster.

Artene er funnet langs kysten av Sverige, Skottland og Island. En av dem er funnet i Norge. De lever i sedimenter eller leirbunn på dyp ned til 100 meter. De spiser små muslinger og andre dyr.

Systematikk

Xenoturbellidenes systematikk er sterkt diskutert. Det som gjør dem interessante er at de viser slektskap både med pigghuder og hemikordater. Pigghudene er våre nærmeste slektninger blant virvelløse dyr, mens hemikordatene igjen viser slektskap med ryggstrengdyrene, som vi mennesker selv tilhører.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Pechenik, J. A. Biology of the Invertebrates. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition. (2010)

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Xenacoelomorpha
GBIF-ID
7190138

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg