biodrivstoff – Store norske leksikon

Undervannsdyrking av alger (*Eucheuma*) i Filippinene.

Algedyrking

Av Derek Keats.

Lisens:

Biodrivstoff er drivstoff eller brensel, framstilt av biologisk materiale. Det regnes som en fornybar energikilde siden det biologiske materialet består av planter og andre organismer som er dannet i samtiden, til forskjell fra et ordinært drivstoff som er laget av et organisk materiale fra en fjern fortid, og dermed blir ansett som en fossil, ikke-fornybar energikilde.

Faktaboks

Også kjent som: biobrensel

Biodrivstoff regnes også som tilnærmet klimanøytralt da karbondioksidet som frigis ved forbrenningen av drivstoffet allerede er blitt «trukket ut» av atmosfæren mens plantene vokste og utviklet seg gjennom fotosyntesen.

Vanlige eksempler på biodrivstoff er bioetanol, biodiesel og biogass. Disse produktene er utviklet med tanke på å kunne erstatte brensler med fossil opprinnelse slik som bensin, diesel og naturgass. For eksempel er moderne bilmotorer konstruert slik at de tåler innblanding av en viss prosentandel biodrivstoff. Dessuten kan biler som går på naturgass (CNG) enkelt skifte til biogass.

Biodrivstoff blir foreslått som et viktig virkemiddel til å gjøre energisektoren mer klimanøytral, men er likevel omstridt fordi utstrakt bruk av planter og annet organisk materiale kan komme i konflikt med annen anvendelse av det samme ressursgrunnlaget, for eksempel til produksjon av mat. For å unngå å komme i konkurranse med matproduksjon er det utviklet nyere generasjoner biodrivstoff som utvikles av organisk materiale som ikke brukes til matproduksjon.

Generasjoner av biodrivstoff

Første generasjons biodrivstoff

Førstegenerasjons biodrivstoff lages av sukker, stivelse, vegetabilsk olje eller animalsk fett. Disse omdannes til drivstoff ved hjelp av konvensjonelle kjemiske prosesser eller gjæring.

Ved produksjon av bioetanol blir råvaren hentet fra sukkerroer, sukkerrør, sukkerpalme og fra korn, som mais og hvete. Biodiesel fås fra blant annet mais (maisolje), raps (rapsolje), oljepalme (palmeolje) og fra soya (soyaolje).

Annen generasjons biodrivstoff

Annen generasjons biodrivstoff lages av organiske stoffer som ikke er spiselige, og dermed ikke kommer i direkte konflikt med matproduksjon. Det gjelder i særlig grad råstoff med et høyt innhold av cellulose og ligning. Aktuelle råvarer er alt av biomasse fra tømmer til rester og avfall, samt planter som er dyrket for dette formålet (energivekster). Disse stoffene er imidlertid relativt vanskelig å omdanne til egnede energiprodukter sammenlignet med første generasjon. Produksjonsprosessen er dessuten mer energiintensiv, og teknologiene som brukes til å framstille andregenerasjons biodrivstoff er foreløpig for dyre til at de har fått noen stor utbredelse.

Tredje generasjons biodrivstoff

Tredje generasjons biodrivstoff er en mer uspesifisert gruppe drivstoff som i større eller mindre grad er på et eksperimentelt stadium, og som derfor blir ansett som mer avansert. Det mest aktuelle eksempelet er biodrivstoff laget av alger. Fordelen med å bruke alge som råvare for biodrivstoff er at den ikke konkurrerer med mat eller annen bruk av planter. Alger kan dyrkes spesielt for dette formålet, på havet eller i åpne eller lukkede tanker, der ulike alger trives i ulike miljøer. For eksempel kan autotrofe alger trives med å leve av avfall som CO₂, nitrogen- og svovelforbindelser. Heterotrofe alger utnytter oksygen og karbon (biologisk materiale), mens fototrofe alger vokser i et miljø med lys og CO₂.

Tredje generasjons biodrivstoff omfatter også biodrivstoff som er laget av genmodifiserte planter. Genmodifisering gjør det mulig å lage planter med endrede egenskaper, for eksempel til å omdanne vesentlig mer CO₂ til biomasse gjennom fotosyntesen enn det som tidligere var mulig. Det er også påvist at genmodifiserte planter kan få et lavere innhold av lignin, noe som gjør cellulosen lettere å bryte ned.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Energi og ressurs

Knut A. Rosvold