djevelen i banning

I kristendommen har særlig det opphavelig latinske ordet djevel blitt brukt, særlig fordi Bibelen ble mest brukt i latinsk utgave. Det latinske diabolus er lånt fra gammelgresk διάβολος [diábolos]. I gammelgresk var det egentlig et verdslig ord med betydningen ‘baktaler’ eller ‘anklager’, det vil si ‘en som gjør skade på andres rykte’. Det greske ordet er brukt i den norske Bibelen som oversettelse av det hebraiske satan, som er en modifisering av det hebraiske Shaitan, det vil si ‘mørkets fyrste’. Allerede i norrønt kan djevel bety ‘ond ånd/person’, i tillegg til å betegne selveste djevelen.

Forestillingen om det onde eller den onde har forskjellige betegnelser, avhengig av hvilken språkkultur man kommer fra. Den latinske betegnelsen ble lånt inn i norsk allerede i norrøn tid i formen djǫfull. Det kan spores tilbake til gammelsaksisk diabol, som i gammelengelsk ble deōfel. Dette kan være mulig kilde for det norrøne djǫfull, siden kristendommen kom til Norge fra England.

I norsk har den latinske betegnelsen en lang rekke variantformer, dels som forsterkede uttrykk, og da gjerne med åpen vokal: jævel, dævel, dæven, eller formildende med trangere vokal jevel, djekel, dekel eller deen, men også med ytterligere omskriving, som dæsken, dæsingen, dækeren, dekerten, degeren eller dælen. Formene er mange og kan variere etter talerens sosiale status eller geografiske tilhørighet. Jo tydeligere omskriving, desto svakere er banneuttrykket.

Forestillingen om djevelen er typisk for kristendommen, og også i islam har man Satan eller Iblis, som ifølge islamsk lære er en fallen engel, men de fleste religioner eller kulturer har en eller annen betegnelse på ondskapen eller den onde. Svært ofte er det en betegnelse på fienden (jamfør det norrøne fjándin som er grunnlaget for det moderne fanden/faen).

Gjennom bibelfortellingene har vi blant annet belzebub, eller Baal Zebub (den som er herre over det som kan fly) som var navnet på filistrenes fruktbarhetsgud. Filistrene var en folkestamme som bosatte seg i Kanaan og ble sett på som innvandrere eller fiender. Likeledes er beng indernes betegnelse på personer fra Bengal, og ble av dem sett på som fiender. Det banneordet er kommet inn i norsk med romanifolket.

• banning
• Satan
• djevel