dvergmalle

Dvergmalla har en trinn, mørkfarget kropp uten skjell og med 4 par lange skjeggtråder omkring munnen. Vanlig størrelse er rundt 100–200 gram, men de kan potensielt bli 1–2 kilogram.

Dvergmalla er svært fleksibel i kosten, men det er lite kunnskap om arten i norske eller nordiske innsjøer.

Arten gyter om sommeren på grunt vann. Hannen og hunnen bytter et reir under en trerot, en stein eller liknende. Egg og yngel voktes av hannen.

Arten er naturlig utbredt i Nord-Amerika, men ble utsatt som en potensiell sportsfisk mange steder i Europa i 1850-årene. Den ble også utsatt i Norge rundt 1890. Hovedutbredelsen er i Åros- og Askerelvvassdraget i Asker. Den er også spredt til enkelte småvann i Nord- og Østmarka ved Oslo. Statusen til arten er lite kjent.

Arten er vurdert som en fremmed art av Artsdatabanken. Den ble i forbindelse med Fremmedartslista i 2018 og 2023 vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

• dvergmallefamilien

• Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av dvergmalle Ameiurus nebulosus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Les her.
• Hesthagen, T og Brabrand Å 2018. Forekomst av dvergmalle i Norge, en innført fiskeart. Fauna 71 (3-4): 67-74.