easy listening – Store norske leksikon

Easy listening er en sjanger i populærmusikken som kjennetegnes av enkle melodier, rolig tempo og enkle, lettfattelige tekster formidlet av behagelige stemmer. Instrumenteringen er myk, med mye bruk av strykere, piano og akustisk gitar. Formen består ofte av vers, refreng og bridge.

Easy listening skal skape en avslappende og uformell atmosfære. Den kan passe som bakgrunnsmusikk, men skiller seg fra den rene bakgrunnsmusikken ved at den er laget for å lyttes til. Easy listening omfatter også instrumentale innspillinger av standardlåter, hit-låter og coverversjoner av populære rockeproduksjoner.

Easy listening var mest populær fra 1940–1950-tallet og fram til 1970, og begrepet brukes mest om musikk fra den perioden. Andre navn som brukes om denne typen musikk er blant annet «middle-of-the-road»-musikk, «musikk med strykere», pre-rock pop, voksenpop.

Historikk

På 1920–1930-tallet ble betegnelsen easy listening først brukt nedsettende om musikk som var lett å lytte til, i motsetning til mer krevende klassisk musikk. Ved hjelp av reklame og promotering av forskjellige varer, ble alt som var «easy» gravis omdefinert til noe positivt, til noe som var lett å konsumere. Tidlig på 1940-tallet fikk man i USA og Canada programmer i radioen med tittelen «easy listening». I løpet av få år var dette et etablert radioformat. Her ble det spilt lett orkestermusikk fra den tidligere storbandperioden. Dette var musikk med nostalgiske melodier rettet mot et voksent publikum.

Easy listening ble knyttet opp mot en smak kultursosiologene kaller «middle-brow». Dette var ikke musikk for eliten, såkalt «high-brow». Musikken var heller ikke rettet mot et ungdomsmarked, som ble dominert av popmusikk, såkalt «low-brow» musikk. Easy listening kunne låne stilelementer og musikk fra den klassiske musikksfæren.

Da rocken inntok radiostasjonene, ble easy listening gradvis skjøvet ut av markedet. Myke former for rock overtok markedet. På 1990-tallet oppstod en ny bølge av easy listening, med grupper som Combustible Edison, Love Jones, The Cocktails, Mike Flowers Pops (som fikk store hits i Storbritannia) og norske Penthouse Playboys.

Artister

I forbindelse med easy listening nevnes ofte komponister og bandledere som Mantovani, Henry Mancini, Guy Lombardo og Sammy Kaye, samt en rekke grupper og sangere som Carpenters, Nat King Cole, Frank Sinatra, Dean Martin, Andy Williams, Doris Day, Burt Bacharach, Tony Bennett, Neil Diamond, Perry Como, Bee Gees, Anne Murray, Barry Manilow, The Andrews Sisters, Herb Alpert & The Tijuana Brass, Connie Francis og Jim Reeves.

Les mer i Store norske leksikon

populærmusikk

Litteratur

Ker Keightley. Music for Middlebrows: Defining the Easy Listening Era, 1946-1966. American Music, Fall 2008.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Begreper i populærmusikk

Even Ruud

Professor emeritus, Universitetet i Oslo