muskat

Det er et eviggrønt tropisk tre som blir opptil 20 meter høyt. Bladene er mørkegrønne, blanke, ovale og opptil 10 cm lange. Trærne har klaser av små gule blomster. Trærne er særbu, det vil si at det er egne hann- og hunntrær. Fruktene er eggformede med ett frø.

Fruktene hos muskat passer ikke i de vanligste definisjonene av botaniske frukttyper. Den ligner på en steinfrukt siden det er en hard kjerne inni saftig fruktkjøtt, men den harde kjerna er i dette tilfellet selve frøet og ikke et frø omslutta av en hard «stein», som hos for eksempel plommer. Det mest nærliggende ville så være den litt uvanlige typen enfrøa bær, som hos avokado, men siden muskatfrukta har den uvanlige egenskapen at den sprekker opp, passer ikke denne kategorien helt. Hos de fleste frukter som sprekker opp ved modning, skjer dette for at frøene skal kunne spres ut av frukta. Dette skjer ikke hos muskat, frøet med den sterkt røde frøkappa blir sittende i den oppsprukne frukta og utgjør en skarp kontrast mot de gule ytre delene. Samla er de modne fruktene svært synlige signaler til fugler på matsøk.

Det er kjernen i frøet i treets frukt som blir til krydderet muskat. Frøkappa rundt frøet blir til muskatblomme, også kalt macis eller mace. Frøkappa tørkes og males til muskatblomme. Frøene må tørkes slik at kjernene løsner fra det harde frøskallet. Den tørka kjernen er krydderet som kalles muskat.

Muskat inneholder myristicin.

Muskatnøtt-trærne fantes opprinnelig på Bandaøyene i Indonesia, men dyrkes i dag i alle tropiske områder, særlig i Sørøst-Asia og Vestindia.

Smaken av muskat er svært aromatisk, søtlig og mild. Muskatblomme regnes å ha finere og rundere smak enn muskatnøtt.

Muskat egner seg spesielt godt i hvite sauser, suffleer, lasagne, potetmos, grønnsaksstuinger og egg- og osteretter, men kan også benyttes i marinader og sauser til kjøtt- og viltretter. Krydderet kan enten has i før koking eller rives direkte over maten ved servering. I norsk mattradisjon har muskat særlig vært anvendt i stuet kål, kjøttkaker og hvit saus.

Krydderet er også velegnet i desserter, sjokolade, fruktsalater og kaker og inngår i en rekke krydderblandinger.

Muskatsmaken kan lett bli dominerende, og krydderet bør derfor brukes med en viss forsiktighet.

Av planten utvinnes olje som brukes innen parfyme- og legemiddelindustrien.

Muskat er omtalt i Konstantinopel allerede på 500-tallet evt., men var ikke kjent i Romerriket. Sammen med kryddernellik og pepper var muskat ett av de mest ettertraktede krydderne i Europa allerede i middelalderen. Men muskat var vanskelig tilgjengelig og dermed kostbart. I England kostet et pund (cirka 1⁄2 kg) muskat det samme som tre sauer på 1300-tallet.

Handelen foregikk gjennom araberne, som hadde monopol på krydderhandelen sjøveien fra India. Krydderet ble fraktet med båt fra India til Den arabiske halvøy, deretter med karavaner gjennom ørkenen til Middelhavet og til slutt med båt videre til Venezia, som hadde monopol på videre salg i Europa.

Opprinnelig vokste muskattreet bare på de små Banda-øyene som er del av Molukkene i Indonesia. Sammen med kryddernellik, som kun fantes på noen øyer nord i Molukkene, og pepper var muskat medvirkende årsak til at europeerne satte i gang de store oppdagelsesreisene på slutten av 1400-tallet. Tidlig på 1500-tallet fikk portugiserne kontroll over sjøveien til Krydderøyene og fikk dermed monopol på denne krydderhandelen i en periode.

På 1600-tallet ble først et nederlandsk og så et engelsk «Ostindisk kompani» etablert for å styrke tilstedeværelsen på havet i kampen om handelsmonopolet. Rundt 1700-tallet overtok hollenderne monopolet etter blodige kriger. På slutten av 1700-tallet smuglet derimot engelskmenn spirer av muskattreet ut fra øyene, og dyrking ble satt i gang på blant annet Grenada, Sumatra og Zanzibar, hvor britene hadde kontroll, og monopolet tok endelig slutt. I dag dyrkes muskat også i India, Sri Lanka og Sør-Amerika.

Muskat inneholder hallusinogener og har blitt brukt som rusmiddel og i magiske ritualer, blant annet for å sikre evig troskap fra ektefellen. Krydderet har også en viss smertestillende effekt, men store doser medfører sterkt ubehag og kan føre til farlige forgiftninger, koma og i verste fall døden. Hildegard fra Bingen (abbedisse og forfatter av skrifter om medisinske planter, 1098–1179) omtaler også muskat og anbefaler blant annet å ha en muskatnøtt i lomma som beskyttelse mot beinbrudd og hemoroider.

• muskatolje
• muskatnøtt-tre