spisshodepyton

Kroppen er svært kraftig og sylindrisk. Halen er kort og utgjør bare 10–14 prosent av totallengden. Snuten er tilspisset og noe oppoverbøyd. Øynene er små. Skjellene er små og glatte, og noe større på buken enn på ryggen. Beina i skallen er solid sammenføyet, noe som begrenser evnen til å gape over store byttedyr.

Den har beholdt restene av et bekkenbelte, og de rudimentære bakbeina viser seg som skarpe, klolignende sporer på hver side av kloakkåpningen. Sporene er størst hos hannen, og han kan påføre hunnen dype sår under paringen.

Som artsnavnet bicolor tilsier er den tofarget. Undersiden er hvitaktig mens ryggen er brun, i blant med hvite prikker hos voksne. Skjellene er ofte kraftig iriserende og skifter farge avhengig av fra hvilken side lyset treffer dem. De fleste har en totallengde på rundt 90 centimeter, men det er kjent eksemplarer på cirka 1,55 meter.

Spisshodepyton er utbredt i Mellom-Amerika fra det sørlige Mexico til Costa Rica.

Den holder til i varme, tropiske skoger, både fuktige og tørre. Den går ikke høyt til fjells. Ofte kan den treffes i nærheten av strender.

Den har et delvis gravende levevis og tilbringer mye tid under bakken om dagen. Om natten og i regnvær kommer den opp på overflaten. Den gjemmer seg ofte under steiner, løv, stokker og i naturlige hulrom på bakken.

Spisshodepyton kveler byttet sitt. Den lever hovedsakelig av små pattedyr og øgler og er kjent for å fortære egg av iguaner og skilpadder, særlig kemps bastardskilpadde.

Hannene møtes til intense kamper om hunnenes gunst. To måneder etter paring legger hunnene 2–4 (8) egg som klekkes i mai. Ungdyrene blir kjønnsmodne etter 4–5 år.

• Dyreliv i Mexico
• slanger