Nervus ulnaris er den ene av armens og håndens hovednerver. Den er en blandet nerve som fører både motoriske og sensoriske nervesignaler. Den forløper i prinsippet langs overarmens innside, og langs underarmens og håndens ulnare bøyeside.
ulnaris
ulnarisnerven, albuebeinsnerven
Nerven har sin opprinnelse fra armnervefletningens (plexus brachialis) nedre røtter C8 og T1, som sammen danner den nedre stammen truncus inferior. Fra denne springer ulnarisnerven ut medialt (fasciculus medialis) og fortsetter langs overarmens innside (delvis sammen med armarterien, arteria brachialis. Nerven passerer medialt gjennom overarmens bindevevsskillevegg (septum intermusculare) som skiller bøye- og strekkemusklene her. Den har i overarmen ingen sidegrener.
I albuen legger nerven seg i en fordypning (sulcus nervi ulnaris) mellom albuespissen (olecranon) og baksiden av mediale humerusknoke (epicondylus medialis). Her kan den vanligvis lett kjennes.
Nerven legger seg deretter under musculus flexor carpi ulnaris, og følger på den måten muskelens forløp langs underarmens ulnare side (sammen med arteria ulnaris) ned til håndleddet. I underarmen avgir den grener (rami musculares) til musculus flexor carpi ulnaris og den ulnare delen av musculus flexor digitorum profundus. Den avgir også hudnerver (rami cutanei) til den distale tredjedelen av underarmen og til lillefingerballen.
I håndleddet deler ulnarisnerven seg i en dyp og en overflatisk gren. I den dype delen (ramus profundus) går nerven gjennom en egen kanal i fleksorretinaklet (retinaculum flexorum), betegnet som Guyons kanal, sammen med arteria ulnaris nær håndrotens ertebein (os pisiforme). Den avgir motoriske grener til alle musklene i lillefingerballen (hypothenar), alle interossalmusklene (musculi interossei), lumbrikalmusklene (musculi lumbricales) III + IV, og sender en sidegren til tommelens adduktor (musculus adductor pollicis) samt musculus flexor pollicis brevis (dype hode).
Den overflatiske delen (ramus superficialis) er i hovedsak sensorisk og forsyner huden rundt lillefingeren samt ringfingerens ulnare side.
Siden nerven ligger så nær overflaten i albueregionen, vil en skade her (brudd, luksasjon) kunne få betydelige følger. Allerede et støt mot den mediale delen av albuen kan føles som en ubehagelig strømning gjennom armen (såkalt 'enkemannsstøt').
En lammelse (parese) av nerven kan forekomme proksimalt (skade i eller over albuen) eller distalt (skade nedenfor albuen). En distal parese vil føre til manglende evne til abduksjon og adduksjon av fingrene (lammelse av håndens interossalmuskulatur), «klohånd» på grunn av manglende evne til å strekke fingrene (lumbrikalmusklene), samt manglende evne til holde noe i «klypa» (musculus adductor pollicis). Det vil dessuten være sensibilitetstap i hele lillefingerområdet samt i de ulnare sidene av ringfingeren.
Ved en proksimal parese vil det – i tillegg til de ovenfor nevnte symptomene – oppstå en viss dorsalfleksjon i håndleddet med redusert evne til ulnardeviasjon, på grunn av utfall av musculus flexor carpi ulnaris. En samtidig lammelse av musculus flexor digitorum profundus kan gjøre «klohånd»-stillingen mindre markert. Man kan av og til se forbigående lammelse av nerven hos en person som i rus har sovet med armen under hodet (såkalt «sunday morning palsy»).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.