klimaloven

Loven fastslår at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og at loven skal fremme åpenhet og debatt om status, retning og fremdrift mot dette målet. Et lavutslippssamfunn skal ikke produsere mer enn fem til ti prosent av klimagassutslipp enn referanseåret 1990. Loven gjelder for opptak og utslipp av nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Deltakelse i EUs klimakvotesystem kan spille inn i vurderingen av denne måloppnåelsen.

Videre pålegger loven årlige redegjørelser for Stortinget vedrørende klimatilpasningstiltak og strategier for måloppnåelse, i samband med budsjettproposisjon for statsbudsjettet. Utover dette er det uavklart hvorvidt brudd på forpliktelsene i loven kan sanksjoneres i intern norsk rett ved Stortingets manglende etterlevelse av loven.

Loven medfører ingen plikter eller rettigheter for allmenne rettssubjekter i Norge, foruten å etablere mekanismer for informasjonsflyt vedrørende klimamålsrapportering; både i henhold til rapportering av eksisterende utslippskutt og fremtidige mål for kutt.

Som et resultat av dette er det generelt ikke adgang for rettssubjekter i norsk jurisdiksjon til å saksøke den norske stat som følge av manglende etterlevelse av de juridiske forpliktelsene i loven. Manglende etterlevelse av Parisavtalens innhold kontrolleres først og fremst av Parisavtalens etterlevelseskomité, som er en ekspertkomité med tolv medlemmer utvalgt på bakgrunn av rettferdig global representasjon. Ved norske domstoler kan derimot etterlevelsen hos lovgivende og utøvende makt være ett av flere vurderingsmomenter i domstolsprøving av relaterte klima- og miljøspørsmål.